Fakta om Miletjern, Nedre Eiker av Morten Halmrast

Denne rapporten er utarbeidet for å få samlet og systematisert de registreringer av fugl som er gjort ved Miletjern, Nedre Eiker kommune fra ca. 1984 til mai 2004. Områdets ornitologiske funksjon og verdi er vurdert i denne rapporten, samt viktigheten av å ha en slik «grønn lunge» i nærmiljøet. I 1996 startet Drammen Ringmerkingsgruppe med å ringmerke fugler ved Miletjern, og på grunnlag av dette har det vist seg at Miletjern har stor betydning for både hekkefugl og besøkende fugler under trekket.

Områdebeskrivelse.
Miletjern er et unikt våtmarksområde med beliggenhet like ved Mjøndalen sentrum sør for Drammenselva.
Området bærer sterkt preg av at det ligger bare noen få hundre meter fra Mile fyllplass. Selve tjernet har et vannareal på ca. 0,1 kvadratkilometer, hvor et stedvis brett takrørbelte gjør fremkommeligheten noe vanskelig. I vest- og østenden av vannet er fremkommeligheten noe bedre, da det her er mer sparsomt med vegetasjon.
Av andre plantearter domineres området av dunkjevle og diverse siv- og starrarter. I nord og sørenden vokser det tett med or og vier. Vannspeilet er i sommerhalvåret normalt dekt med store mengder vannplanter. En dugnadsjobb med båt vil gjøre nytte ved å fjerne en del vegetasjon som vokser i vannet. Vanntilførselen til tjernet kommer hovedsaklig fra en bekk som renner ut i sørenden. Denne bekken kan i snøsmeltingen om våren bli relativt stor, slik at vannstanden i perioder kan bli meget høy. I krattskogen nordvest renner en bekk ut av tjernet. Denne renner ut i Drammenselva, og går for det meste i rør.

Etter mange års kartlegging av fuglelivet ved Miletjern har vi erfart at dette er et våtmarksområde som det er viktig å ta vare på. Dessverre har Miletjern og nærliggende områder blitt noe redusert som følge av boligbygging i eplehagen ved vannets nordlige del. E-134 som går langs sørsiden er også en negativ faktor for livet ved Miletjern, men da spesielt for dyrelivet. Adkomsten for rådyr og elg er blitt nesten umulig etter at viltgjerder ble satt opp langs E-134. Det ser heldigvis ut som det rike fuglelivet ved vannet ikke er blitt forstyrret så mye som først antatt.

Funksjon som hekkeområde.
Miletjern med omkringliggende områder har stor verdi som hekkebiotop for en rekke forskjellige fuglearter. Registreringsarbeidet som har pågått siden midten av 80-tallet viser at 43 arter er påvist eller antatt hekkende. Dette er et meget høyt antall tatt i betraktning at lokaliteten er svært begrenset i utstrekning.

Av arter som årlig hekker ved Miletjern kan nevnes knoppsvane, stokkand, sivhøne, sothøne, sivspurv, rødvingetrost, rødstrupe, hagesanger og rørsanger. Av litt spesielle arter som ikke er konstantert hekkende, men som etter all sansynlighet hekker ved Miletjern er nattergal, rosenfink og buskskvett.

Det kunne forventes at flere vannfugler som ender og dykkere benytter seg av Miletjern som hekkeområde. Det må dessverre vannplantedekket, og den kraftig forurensede vannkvaliteten ta mye av skylden for. Arter som toppdykker og isfugl er arter som normalt ville besøkt vannet, men disse lever hovedsaklig av fisk, og krever forholdsvis rent og klart vann.

Miletjerns betydning som rasteplass under vår- og høsttrekket.
Miletjern har stor betydning for trekkfugler som følger Drammensvassdraget under vår- og høsttrekket. Her finner fuglene rikelig med føde som de er helt avhengige av for å kunne tilbakelegge lange strekninger under trekket. Antall vadefugler er beskjedent grunnet manglende strandsone med mudderflater hvor disse artene finner sin føde. Skogsnipe, strandsnipe, enkeltbekkasin og grønnstilk er eksempel på vadefuglarter som hvert år observeres ved vannet.

Store flokker med stær og låvesvale samler seg ved vannet i august/september hvor de benytter sivskogen rundt vannet som overnattingsplass. Andre arter som regelmessig finnes i relativt stort antall på høsttrekket er blåstrupe, tornskate, munk og hagesanger. Av sjeldne arter må nevnes kvartbekkasin og hauksanger.

Pedagogisk og forskningsmessig betydning.
Miletjern har et stort potensiale i forhold til undervisning.
Undertegnede har i samarbeid med Mjøndalen SFO hengt opp fuglekasser rundt Miletjern. Disse kassene ble snekret av ungene på kalde vinterdager, slik at de var klare til opphenging i slutten av mars måned. Kasseturene til Miletjern ble veldig populært blant elevene, og det ble flittig notert antall egg, unger og hvilken arter som hadde flyttet inn i kassene deres. Elever, lærere og undertegnede storkoste seg på disse turene.

Ringmerking.
Drammen Ringmerkingsgruppe, som drives av Morten Winness fra Drammen og Morten Halmrast fra Mjøndalen, har siden 1996 drevet systematisk med ringmerking og kartlegging av fugler ved Miletjerns østkant hvert år fra tidlig i april til begynnelsen av oktober. Vi har begge A-lisens som betyr at vi har tillatelse til å ringmerke fugler for Ringmerkingssentralen ved Stavanger Museum.

Det er ved Miletjern pr. mai 2004 registrert 144 forskjellige fuglearter. Før ringmerkingsarbeidet startet i 1996 var 110 arter observert ved vannet. Dette arbeidet utføres med nett som spennes mellom busker og kratt hvor fugler befinner seg. Etter at fuglen er fanget tas den forsiktig ut av nettet og den påføres en metallring rundt venstre bein. På ringene er det inngravert Stavanger Museum Norway og et nummer. Disse ringene leveres i serier hvor alle har forskjellig nummer. Artsnavn, alder, kjønn, merkedato og merkested blir nøye ført inn i lister som sendes Ringmerkingssentralen ved Stavanger Museum ved årsskiftet. Blir en fugl funnet igjen et annet sted i verden, kan dette ringnummeret opplyse finneren om hvor og når denne fuglen ble ringmerket. Det kreves at ringnummeret blir notert og sendt til Stavanger Museum, som da sender opplysninger om fuglen tilbake til finneren.

I 2002 ble det fanget og ringmerket en hauksanger, og det viste seg at dette var første gang arten ble observert i Buskerud.

Fugletårn.
Drammen RG vil arbeide med muligheten for å sette opp et fugletårn ved Miletjern med tilhørende ringmerkingsstasjon. Fugletårnet bør plasseres ved vannets østre del hvor ringmerkingsarbeidet foregår. Et slikt fugletårn vil være tilgjengelig for allmennheten, og vil i tillegg gjøre observasjonsarbeidet vesentlig lettere enn det er i dag. Dette fordi høy vegetasjon rundt vannet gjør at vannspeilet er lite tilgjengelig ved bruk av kikkert eller teleskop. Fuglelokaliteter som Fiskumvannet i Øvre Eiker, Linnesstranda i Lier og Grunnane naturreservat i Svelvik er eksempel på våtmarksområder hvor de respektive kommuner har sett nødvendigheten av å ha et slikt fugletårn. Et fugletårn ved Miletjern vil være et aktuelt tilbud til skoleklasser og elever ved SFO som en del av natur- og miljøundervisningen i tillegg til fuglekasseprosjektet som de er godt igang med.

Vi i Drammen RG vil fortsette vår virksomhet ved Miletjern i årene som kommer, og håper at mange vil stikke innom å slå av en hyggelig prat.

Klikk her for å se en oppdatert artsliste for Miletjern.

Mjøndalen 1. august 2005

***
DRAMMEN RINGMERKINGSGRUPPE
Korvaldveien 131, 3050 Mjøndalen