Når vi ankommer den første uglekassa blir vi nødt til å ta på hjelm og beskyttelsesbriller. Kattugla kan være veldig agressiv og nærgående, men Knut kunne berolige meg med at ugla som regel holdt god avstand så lenge vi var to. Han fortalte at ved flere tilfeller hadde ugla angrepet så det smalt i hjelmen.

Knut setter opp stigen og klatrer spent opp til kassa. Når han åpner lokket så kommer det til syne fire hvite små dunnøster. Disse blir varsomt tatt med ned for veiing og ringmerking. Når dette arbeidet er utført, og alle detajer er bokført, blir ungene båret opp i kassa igjen og vi forlater området straks. Kattuglemor var heldigvis i godlune denne gangen.

En tidligere merket hunn blir kontrollert. Ringnummer, kassenummer og dato blir notert. Slik kan man finne ut om uglas alder og merkested. Kanskje er det en av fjorårets unger som har etablert seg i området.

Knut har mange gjenfunn av kattugler som han har ringmerket i årenes løp. I snørike vintre har kattugla ofte problemer med å skaffe seg mat. Da hender det at folk ringer og kan fortelle Knut at de har tatt hånd om ei utslitt og sulten kattugle med ring rundt foten. Ofte er det nettopp en av Knut sine kattugleunger som har problemer med å klare vinteren. Disse blir da tatt hånd om og foret opp til de er klare for friheten igjen. Jeg har selv hatt gleden av å hatt suksess med å redde en av disse vakre fuglenes liv.

Vi besøkte 7 kasser, og det ble merket 23 unger. I to av kassene ble hunnen fanget. Begge disse hunnene hadde ring fra før. Ringnummeret blir skrevet av, slik at Knut kan se om dette er en av hans tidligere merkede ugler eller om den kan være ringmerket et annet sted.

​

Jeg vil takke Knut for en meget spennende og lærerik tur, og håper at det byr seg en anledning til å få oppleve dette en annen gang også.